sannhetssøker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd søker
BETYDNING OG BRUK
person som søker sannheten
| jf. sannhetssøkende
SITATER
-
[man ser] i Alceste primært en sannhetssøker og sekundært bare en beiler til Célimène
-
han er en nådeløs sannhetssøker
-
selvsagt tok ikke en virkelig sannhetssøker ferie, tenkte jeg