synkronisitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synkronisite:´t]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
det at hendelser med beslektet innhold kan ha en tendens
til å opptre synkront
; samtidighet
SITATER
-
denne synkronisitet i begivenhetene
-
sveitseren [Carl Gustav Jung] hadde skrevet om synkronisitet, om tilsynelatende uavhengige fenomeners sammenheng
-
skjebne, sammenhenger, synkronisitet