Det Norske Akademis Ordbok

henfalle

henfalle 
verb
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'falle i en eller annen retning, falle bort eller ned' (jf. hen), deretter 'synke (matt eller kraftløs) ned; gå tapt; falle sammen, forfalle'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, overført
 (gradvis) gå til grunne
 | jf. henfallen
SITAT
UTTRYKK
henfalle i/til
1 
fortape seg i (en viss stemning, tankevirksomhet e.l.)
  • henfalde i grublerier
     (Alexander L. Kielland Fortuna 166 1884)
  • [oppsetningen] makter å gripe uten å henfalle til patos og sentimentalitet
     (rogaland-teater.no 2011)
  • la oss ikke henfalle til billige karakteristikker [av «søta bror»]
     (aftenposten.no 27.03.2012)
2 
forfalle til, bli avhengig av (en uvane eller last)
  • henfalle til drikke
  • [han] var henfalden eller ialfald stygt paaveie til at henfalde i gjerrighedens last
     (Alexander L. Kielland Fortuna 182 1884)
2 
kjemi, fysikk
 desintegrere