MODERAT BOKMÅLsakk, søkket, søkking
preteritum
sakk
perfektum partisipp
søkket
verbalsubstantiv
søkking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
mest muntlig, vanligvis med adverbial
bestemmelse, især ned
(av sin egen tyngde) sige, gli ned, nedover (i noe)
; synke
SITATER
-
et rige sakk for mig i vest
-
«Han søkker, kaptein.» «Hvem søkker?» «Solen. …»| går ned
-
dialektalt[vraket] sækker, naar det skal være
-
overførten levende skapning smøg indmed husvæggen og sakk i jorden| jf. synke i jorden
-
faa veden iland – saa færgen ikke skal søkke ned
-
jf., med svak preteritumsbøyninggampen søkket ned i [snøen] til vommen
-
dialektaltbaade hun og lasset søkk nedi(Johan Bojer Samlede verker IV 100)
-
skøiten legger sig over og søkker tungt nedi
-
dialektalt[graven] sokk i hop
-
hele kjørebanen blir løftet fordi den stadig søkker(Dagbladet 1938/184/1/5)
2
mest muntlig
(plutselig) sige sammen
; segne
; synke
SITATER
-
bjørnen sakk sammen
-
dialektalthan sokk i knærne, var ved at sige over til siden
3
mest muntlig
gi en plaskende, skvalpende, surklende lyd av vann eller
væte
SITATER
-
[hun] hev knyttet uti. Det skvalpet søkkende i vatnet
-
klaskende det søkker i de fyldte skor
3.1
gi en dump, klaskende lyd (som av støt, fall e.l.)
SITATER
-
[jeg] kastede [hunden] ind i underlaaven, saa det sakk i den
-
[en stein] datt ned like ved ham, saa det sokk i volden
4
mest muntlig, med formelt subjekt
gi et plutselig støt eller rykk av forferdelse, overraskelse
e.l.
| jf. støkke
SITATER
-
det sakk saa rart i hende
-
i fru Ludvigsen søkker det til. Nu ødela hun atter litt mere for sig
-
dialektaltdet søkk i meg(Lars Mytting Svøm med dem som drukner 71 2014)
5
refleksivt
søkke seg
dialektalt
(plutselig) gjemme seg, bli borte
SITATER
-
overførthadde det endda været sommer og jeg hadde hat tid til at gaa tilskogs og søkke mig litt ordentlig ned i dem [verkene](Knut Hamsuns brev IV 95)
-
søkke sig bent ned i fjeldet