svaie
verb
MODERAT BOKMÅLsvaiet, svaiet, svaiing 
preteritum
svaiet
perfektum partisipp
svaiet
verbalsubstantiv
svaiing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svai`ə]
ETYMOLOGI
jf. dansk sveje 'bøye'
BETYDNING OG BRUK
især i adjektivisk perfektum partisipp
gjøre svakt (inn)buet, (inn)bøyd
SITATER
-
svaiede grene, som sprang i veiret igen efter noget tungt
-
svajede strandlinjer