Det Norske Akademis Ordbok

supermaktene

11 treff

  • supermakt

    substantiv stat som har en dominerende maktstilling i verden i sin samtid og har evne og vilje til å kjempe eller virke for sine interesser over hele kloden jf. verdensmakt og stormakt ...
  • opptrappe

    verb (gradvis) utvide, øke, jf. avtrappe, nedtrappe, hurtig ...
  • terrorbalanse

    substantiv maktbalanse (mellom supermakter) som består i at partene avskrekkes fra angrep på grunn av motpartens militære gjengjeldelseskraft ...
  • førkrigstid

    substantiv tid før en krig ...
  • bipolaritet

    substantiv det at noe har to (geografiske) poler, er bipolart, det at noe har to poler, motsatte ytterpunkter, er bipolart, det å ha bipolar lidelse, det at dyr i havene omkring polene ...
  • morna

    interjeksjon adjø ...
  • forankre

    verb gjøre fast, feste (skip e.l.) ved hjelp av anker, binde (en bygningsdel) sammen (med en annen) ved hjelp av anker, forsterke med anker(e) knytte (noe) til (et grunnleggende fo...
  • rivalisere

    verb kappes (med) ...
  • parole

    substantiv kjenningsord i felt, passord som en inspiserende offiser må legitimere seg med overfor en vaktkommando, dagsbefaling gitt av en kommandant orienterende møte, samling, sam...
  • spenning

    substantiv det å spenne(s), kraftvirkning som oppstår i et elastisk legeme når det påvirkes av en ytre kraft, trykk av innesluttet væske eller gass mot veggene av ...
  • innhold

    substantiv noe som er inni (eller oppi) noe annet, især en beholder, mengde av et stoff som er til stede, er blandet inn i et annet stoff antall flate- eller romenheter som noe måler...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt