Det Norske Akademis Ordbok

opptrappe

opptrappe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLopptrapping
verbalsubstantiv
opptrapping
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd trappe; etter engelsk escalate; se eskalere; se også opptrapping
BETYDNING OG BRUK
1 
(gradvis) utvide, øke
; forsterke
; trappe opp
; eskalere
 | jf. avtrappe, nedtrappe
SITATER
  • supermaktene opptrapper marinen i Middelhavsområdet
     (Romsdalsposten 1968/253/8/1)
  • opptrappe undervisningen gjennom radio og fjernsyn
     (Dagbladet 1969/229/3/4–5)
  • bevilgningene til ungdommen var blitt opptrappet i forrige periode
     (Østlandets Blad 1969/33/1/4)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
opptrappet
 hurtig
SITAT
  • opptrappet tempo
     (Kristin Hoel Før i morgen 31 1979)