Det Norske Akademis Ordbok

rivalisere

rivalisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrivaliserte, rivalisert, rivalisering
preteritum
rivaliserte
perfektum partisipp
rivalisert
verbalsubstantiv
rivalisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rivalise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. rival og suffikset -isere; jf. også fransk rivaliser, tysk rivalisieren
BETYDNING OG BRUK
mest som verbalsubstantiv og i presens partisipp
 kappes (med)
; konkurrere (med)
; forsøke å overgå
EKSEMPLER
  • rivaliseringen mellom to fotball-lag
  • rivaliserende grupper
SITATER
  • smaalige manøvrer imellem rivaliserende korporationer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,1 306)
  • jeg, rigtignok ærgjerrig, [tror] virkelig ikke … jeg kunde komme til at rivalisere dig [når det gjelder å opphøye seg selv]
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 122 (1834) Jørgen Moe)
  • barns rivalisering om foreldrenes gunst
     (Audun Tvinnereim Risens hjerte 181 1975)
  • Château Lyonnat står i en særstilling og rivaliserer med de bedre viner fra St. Emilion
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 58/1)
  • rivaliseringen om den unge pikens gunst
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 236 1988)
  • rivaliseringen mellom tekstforfatter og komponist, mellom prima donna og secunda donna
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 48 1999)
  • de to rivaliserende idrettsforbundene i landet
     (Ole Kolsrud En splintret stat 213 2004)
  • katolske fyrster begynte å rivalisere seg imellom
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 31 2004)
  • det er sannsynlig at Norge vil bli dratt inn i en ny verdenskrig som en brikke i rivaliseringa mellom supermaktene USA og Sovjet
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao 129 2005)
     | formulering fra AKP-ledelsen i Røde Fane 1977
  • i tidligere århundrer hadde Kristiansands borgerskap først og fremst rivalisert med borgere fra andre byer
     (Tore Rem Sin egen herre 8 2009)