Det Norske Akademis Ordbok

mystiker

mystiker 
substantiv
BØYNINGen; mystikeren, mystikere
UTTALE[my´stikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Mystiker, til latin mysticus (adjektiv); se mystisk
BETYDNING OG BRUK
1 
tilhenger, forkynner av mystikk, av en mystisk religiøs retning
SITATER
  • hvad siger mystikeren Maximos og de andre visdomsvenner i Østerlandene?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 73 1873)
  • flagellanten er allerede en mindre ren variant av mystikeren
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 199–200 1938)
     | jf. flagellant
  • mystikeren bruker … det jordiske kjærlighetssprog når han søker forening med Gud
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 58 1970)
  • tekststeder i Bibelen som er spesielt viktige for de kristne mystikerne er fortellingen om Moses og den brennende busken, Daniels bok, Salomos høysang, Johannes-evangeliets beskrivelse av inkarnasjonen og Paulus’ omvendelse på veien til Damaskus
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 139 2013)
2 
person som er opptatt av, svermer for det dunkle og gåtefulle
 | jf. okkultist