Det Norske Akademis Ordbok

stup

Likt stavede oppslagsord
stup 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; stupet, stup
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stupet
ubestemt form flertall
stup
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu:p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til stupe
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å stupe
1.1 
stupende, loddrett dalende flukt av fugl
1.2 
det å stupe, særlig om den enkelte gang eller prestasjon
1.2.1 
idrett
 det å stupe, som gren i svømmesport
1.3 
flyvning
 det å stupe
; styrtende, stupende manøver
1.4 
2 
(kant, rand av) styrtende bratt (og høy) bergvegg
; styrtning
; ufs
2.1 
bratt fall i elv
; stryk
3 
overført
 undergang
; (brå) nedgang
; tilbakegang
1 
det å stupe
1.1 
stupende, loddrett dalende flukt av fugl
SITAT
  • jeg var som ørna i stup utfor det bratteste, nakneste berget
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
1.2 
det å stupe, særlig om den enkelte gang eller prestasjon
 | jf. svalestup
SITATER
  • stup på 73 fot
     (Aftenposten 1943/308/2/1)
  • stup er livsfarlig fra slike høyder
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 77 2004)
1.2.1 
idrett
 det å stupe, som gren i svømmesport
 | jf. kunststup, sviktstup, tårnstup
EKSEMPEL
  • bli norgesmester i stup
1.3 
flyvning
 det å stupe
; styrtende, stupende manøver
EKSEMPEL
  • flyet gikk inn i et stup
SITATER
  • efter stupet bruste flyene i sterkt stigende vinkel
     (Aftenposten 1937/263/3/3)
  • faren min beskrev de jevne dunkene fra kanoner og de høye, stigende hvinene av innkommende fly i stup
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
1.4 
UTTRYKK
på stup
sjelden
 sterkt (forover)bøyd, lutet
; på hodet
  • fillete kvinnfolk stod på stup i potetesbakkene
     (Ernst Orvil Hvit uro 42 1937)
2 
(kant, rand av) styrtende bratt (og høy) bergvegg
; styrtning
; ufs
 | jf. fjellstup
SITATER
  • udfor stup og udfor lider gik der skred fra begge sider
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 132)
  • der var et dypt stup nede mellem to fjell
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 1)
  • overført
     
    frist ikke Gud! Driv mig ikke ud på den yderste rand af stupet
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 119 1872)
     | avgrunnen
  • det var som å stå på kanten av et stup og kjenne suget
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • kvinnene knuste pukk og passet på at ungene som lekte i veikanten, ikke ramlet utfor skråninger og stup
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
2.1 
bratt fall i elv
; stryk
SITAT
  • Laagen gik i stup
     (Sigrid Undset Korset 333 1922)
3 
overført
 undergang
; (brå) nedgang
; tilbakegang
SITATER
  • en verden foran stupet
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • et sanseløst og viljeløst stup rett inn i ødeleggelsen
     (Øivind Hånes Permafrost LBK 1998)
UTTRYKK
på kanten av stupet
på nippet til gå under
  • de siste par tusen årene har vi stått på kanten av stupet
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)