Det Norske Akademis Ordbok

svalestup

svalestup 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd svale
BETYDNING OG BRUK
stup hvor stuperen i begynnelsen av svevet inntar horisontal stilling med armene strakt ut til hver sin side
SITAT
  • med et voldsomt rykk spente [jeg] kroppen ut og spredte armene i et vanvittig svalestup
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
overført, muntlig
 utilsiktet, luftig svev (fall)
SITAT
  • [hinderløperen] hekter i hekken og tar et svalestup ned i vanngraven og slår ut alle tennene
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)