Det Norske Akademis Ordbok

stridig

stridig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstridig, stridige
nøytrum
stridig
flertall
stridige
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri:`di]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av strid, se stri, eller strid med suffikset -ig; jf. tysk streitig
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke vil gi etter
; trassig
; stedig
; gjenstridig
 | jf. motstridig
EKSEMPEL
  • en stridig unge
SITATER
2 
som er gjenstand for strid
UTTRYKK
gjøre noen noe stridig
sjelden
 ville (kunne) frata, nekte noen noe
gjøre noen rangen stridig
se rang
3 
foreldet bortsett fra som sisteledd i sammensetninger
 stridende (mot)
; uoverensstemmende (med)
SITAT
  • [det er] mod skik og vedtægt stridigt, om allerede nu du ordineres
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 40 1873)
3.1 
innbyrdes motstridende
 | jf. motstridig, ustridig
SITATER
4 
foreldet
 stri
SITAT