stridig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLstridig 
nøytrum
stridig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri:`di]
BETYDNING OG BRUK
1
som ikke vil gi etter
; trassig
; stedig
; gjenstridig
| jf. motstridig
EKSEMPEL
-
en stridig unge
SITATER
-
De har et stridigt sind
-
en stridig race
2
som er gjenstand for strid
UTTRYKK
gjøre noen noe stridig
sjelden
ville (kunne) frata, nekte noen noe
-
han vil gjøre dig denne ære stridig
gjøre noen rangen stridig
se rang
3
foreldet bortsett fra som sisteledd
i sammensetninger
stridende (mot)
; uoverensstemmende (med)
SITAT
-
[det er] mod skik og vedtægt stridigt, om allerede nu du ordineres
3.1
innbyrdes motstridende
| jf. motstridig, ustridig
SITATER
-
reflexionens stridige forhold
-
tunge, stridige tanker kom op i hende
-
mange stridige meninger om denne sag færdes fortiden ude blandt publikum