rang - Det Norske Akademis ordbok

rang

adjektiv

MODERAT BOKMÅLrangt

nøytrum

rangt

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[raŋ:]

ETYMOLOGI

av norrønt rangr, vrangr, jf. tilsvarende dansk form vrang

BETYDNING OG BRUK

vrang

; omsnudd

bakvendt

; ubeleilig

feilaktig

; gal

svikefull

; falsk

SITAT

urettferdig

; uriktig

SITATER

hun visste ikke længer, hvad som var ret eller rangt

(Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 350 1889)
avskaffe range lover og vonde sedvaner

(Det norske folks liv og historie gjennem tidene III 15 Sigvald Hasund 1934)
nå gjaldt det å velge mellom godt og ondt, rett og rangt

(Terje Stigen Monolitten LBK 1988)