strende
verb
MODERAT BOKMÅLstrendet, strendet, strending 
preteritum
strendet
perfektum partisipp
strendet
verbalsubstantiv
strending
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stre`n:ə]
ETYMOLOGI
avledet av strand;
grunnbetydning muligens 'lage i stand en strand'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
måke, skuffe bort jord, søle