Det Norske Akademis Ordbok

streife

streife 
verb
BØYNINGstreifet, streifet, streifing
UTTALE[stræi`fə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk streifen; i noen betydninger sammenfalt med lån fra middelnedertysk stroifen, nedertysk ströifen, fra middelhøytysk ströufen
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om person eller dyr
 farte, ferdes mer eller mindre planløst (over et større område)
EKSEMPEL
  • streife om i skog og mark
SITATER
  • drabantbyungdom som ikke hadde stort å ta seg til og streifet rundt i byen på jakt etter bråk
     (Torgrim Eggen Hilal 103 1995)
  • en dag streifet [han] gjennom en solrik dal etter endt jakt
     (Henning Hagerup Vinternotater 254 1998)
  • [hun] streifer på måfå langs kjerreveiene og stiene i skogen
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 183 2016)
1.1 
om blikk
 gli urolig hit og dit, i forskjellige retninger
SITAT
  • [han] lader øjet strejfe flygtigt omkring
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 147 1879)
1.2 
gjøre kortere tur, tokt ut fra (og tilbake til) utgangspunkt eller hovedretning
 | jf. streifkorps
EKSEMPEL
  • streife inn på fremmed område
SITATER
  • overført
     
    han er forherskende episk begavet, og strejfer ikke sjelden ud paa det dramatiske
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 230)
  • en nærgående flaggermus … streifet innom altanen
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 73 2000)
2 
om lys
 falle flakkende, usikkert, i glimt
SITATER
3 
stryke lett over overflaten på noe
; berøre lett
 | jf. snerte, streifskudd
SITATER
  • han viste sit bryst – hvor det var skrammet, af streifende kugler, af klinger rammet
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 105)
  • overført
     
    dine tendenser streifede ind paa det kriminelle
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 198)
  • han blev streifet av lynet i den ene skulderen
     (Nationen 1938/171/2/6)
  • denne gangen streifet han noe mykt der inne [i mørket]
     (Karsten Alnæs Trollbyen 160 1992)
  • da brystene hennes streifet armen min, kjente jeg et støt av ubehag
     (Tina Åmodt Den andre moren 40 2023)
3.1 
om blikk
 i farten hastig gli over, stanse ved
SITATER
3.2 
i fremstilling eller tale
 løselig berøre, nevne i farten
 | jf. snerte og tangere
EKSEMPEL
  • streife et tema i en samtale
SITATER
  • streife en sak
     (Nationen 1929/254/3/3)
  • [boken] streifer ind på tilværelsens forskelligste feldter
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 163)
  • mine theaterartikler har han overalt hvor han strejfer ind paa dem, paa den latterligste maade læst galt
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 262)
  • om litt vendte han tilbake til episoden fra Knardalsøya som de hadde streifet innpå om ettermiddagen
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 209 1997)
3.3 
om tanke, bevissthet
 berøre flyktig, dvele ved
SITATER
  • vort minde streifer de store luker i Norges nationale historie
     (C.J. Hambro Taler 76 1931)
  • hun hadde streifet innom hypoteser, det var nokså åpent ennå
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 97 1997)
3.4 
om forestilling, følelse e.l.
 falle inn
SITATER
  • tænk, at en anelse om sligt noget har strejfet mig en gang imellem
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 181 1886)
  • har den tanke nogensinde streifet Dem?
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 108 1919)
  • det hadde ikke streifet henne at saken hadde noe med hennes klient å gjøre
     (Anne Holt Blind gudinne 49 1993)
  • det streifa meg ikke at han var homo før hun sa det
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 77 2016)
4 
bare i sammensetningen avstreife
 (fjerne ved å) stryke eller smyge