strene
substantiv
BØYNINGen; strenen, strener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strenen
ubestemt form flertall
strener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stre:`nə]
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt stren; trolig beslektet med middelnedertysk strēne 'streng', gammelhøytysk streno 'lang flette'; jf. strime
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
smal stripe eller strimmel av område, terreng e.l.
SITAT
-
en fast, tør stræne, hvor mullebærene gulnet og rødmet i lynget