strand
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stranden, strender 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stranden
ubestemt form flertall
strender
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stran:]
ETYMOLOGI
av norrønt strǫnd
BETYDNING OG BRUK
1
landstrekning langs fjord eller sjø
EKSEMPEL
-
oljesøl langs strendene
SITATER
-
stakkels blege liremand længes du til hjemmets strand
-
nøgne strande, hvor de klippestore hvaler lande
-
Mälarstadens strande
-
streife om langs strænderne efter fugl
-
de steile strænder hinsides Mjøsen
-
strander klædd i ny-sne
-
poetiski de nye drømmene seilte han på lykkens elv, og aldri mer vekk fra livets strand
-
overført[pianisten lukket] forsiktig lokket over den lysende stranden av elfenben
UTTRYKK
reise land og strand rundt
reise vidt omkring
-
han [måtte] reise rundt land og strand og gi musikalsk-deklamatoriske aftenunderholdninger
-
[hun] skulle vært en berømt syngedame og reist land og strand rundt(Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
2
mer eller mindre flat, rett kyststripe bestående av løsmasse,
især sand
EKSEMPEL
-
gå til stranden og bade| jf. badestrand
SITATER
-
lyden av bølgeslag mot stranda
-
Lise og jeg kan dra på en eller annen strand. Bli der i timevis. Drikke vin. Bli brune(Anne Oterholm Tilfeldigvis begjær LBK 2001)
-
vi danset barføtt på en varm strand på Kreta(Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
-
han elsker denne stranden, fem hundre meter hvit flyvesand(Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)
-
Isak klatrer ned fra steinen, vasser gjennom vannet og opp på stranda igjen(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
3
sjelden
(grunn) del av fjord eller sjø langs kysten
| jf. kyst
SITAT
-
Herre, tag i din stærke hånd barnet, som leger ved stranden