Det Norske Akademis Ordbok

storme

storme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstormet, stormet, storming
preteritum
stormet
perfektum partisipp
stormet
verbalsubstantiv
storming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stå`rmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av storm; se også stormende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
oftest med formelt subjekt
 blåse voldsomt, kraftig
; blåse storm
1.1 
være i voldsomt, lidenskapelig (indre) opprør, heftig bevegelse
2 
styrte, fare, jage voldsomt, hurtig
2.1 
litterært, sjelden
 larme
; ståke
3 
især militærvesen
 innta, erobre (ved stormangrep)
3.1 
om bevegelse
 med voldsom kraft trenge mot (og igjennom, forbi) noe
3.2 
raskt og uten forvarsel trenge seg inn
1 
oftest med formelt subjekt
 blåse voldsomt, kraftig
; blåse storm
 | jf. kule
EKSEMPEL
  • det stormer ute
SITATER
  • det stormer hvast
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 198)
  • jeg vælger mig april, fordi den stormer, fejer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 157)
  • overført
     
    vi skal møte en mann det har stormet rundt i det siste
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • overført
     
    alle trenger et sted å gå til når det stormer i livet
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
1.1 
være i voldsomt, lidenskapelig (indre) opprør, heftig bevegelse
 | jf. bruse, koke
SITATER
2 
styrte, fare, jage voldsomt, hurtig
EKSEMPEL
  • da alarmen gikk, stormet alle ut av bygningen
SITATER
  • Alonzo stormer rasende mod døren
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 251)
  • det var som om alt ondt stormed ind på os
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 129 1877)
  • komme stormende med bebreidelser
     (Alexander L. Kielland Fortuna 281 1884)
  • storm ikke paa!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 76)
     | jf. buse
  • [han] stormede henne næsten overende
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 293)
  • han stormed i klæderne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 55)
  • ungdommen stormede ud
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 107 1900)
  • jeg gikk sakte ned til pulten min, mens resten av klassen stormet av sted
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 308 2001)
  • den unge mannen … stormet mot henne med våpenet hevet
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
UTTRYKK
storme frem
brått og hurtig bevege seg frem til noe
  • vi skjønte ingenting før vi så to bevæpna vakter storme fram og bøye seg over den falne
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • tre journalister stormet frem da jeg steg ut av bilen
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
2.1 
litterært, sjelden
 larme
; ståke
 | jf. stormende
SITAT
3 
især militærvesen
 innta, erobre (ved stormangrep)
EKSEMPLER
  • storme en festning, en høyde
  • byen ble stormet
SITATER
  • poetisk, overført
     
    mørkets vold er stejl at storme
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 306)
  • storm nu borgen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 157)
  • overført
     
    folk stormet butikkene for å kjøpe video-spillere
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt LBK 1985)
  • en husitterpredikant hadde ledet en gruppe demonstranter til rådhuset for å forlange frigivelse av noen fanger … Da svaret var nei, stormet de bygningen
     (Vera Henriksen Ildens sang 746 2002)
3.1 
om bevegelse
 med voldsom kraft trenge mot (og igjennom, forbi) noe
EKSEMPEL
  • publikum stormet sperringene
SITAT
  • de stormet henne
     (Magnhild Haalke Åkfestet 43 1936)
     | løp voldsomt inn på henne
3.2 
raskt og uten forvarsel trenge seg inn
EKSEMPEL
  • huset ble stormet av bevæpnet politi
SITATER
  • politiet stormet i natt en bordell på en kjent villavei i det indre København
     (VG 01.07.1955/10)
  • rommet blir stormet i løpet av natten
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)