Det Norske Akademis Ordbok

stigmatisere

stigmatisere 
verb
BØYNINGstigmatiserte, stigmatisert, stigmatisering
UTTALE[stigmatise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelalderlatin stigmatizare, fra gresk stigmatizein, avledet av stigma, se stigma; jf. fransk stigmatiser, tysk stigmatisieren; i denne betydningen etter engelsk stigmatize
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 svimerke
; brennemerke
1.1 
kirkevesen
 fremkalle stigmaer på (noen)
SITAT
  • taalmodig venter man paa sin tur til at komme ind og se den stigmatiserte
     (A-magasinet 06.10.1927/12)
2 
sette mindreverdighetsstempel på
; brennemerke
; stemple
SITATER
  • ekstreme og stigmatiserende handlinger
     (Dagbladet 1964/27/3/6)
  • et statlig renovasjonsanlegg som stigmatiserte ofrene for livet
     (Gabriel Støelen Narkoman på sikringsanstalt 114 1975)
     | om fengselsanstalt
  • jeg var allerede for lengst stigmatisert
     (Arne Treholt Alene 128 1985)
  • hun kjente seg stigmatisert for alles åsyn
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • Romsås … er blant dalens mest stigmatiserte drabantbyer
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • en stigmatiserende egenskap må være diskrediterende og overskygge andre egenskaper
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Forskeres taushetsplikt og meldeplikt 39 2013)
  • demens er allerede forbundet med mye frykt og stigmatisering, som det forebyggende arbeidet ikke må bidra til å øke
     (Geir Selbæk Demens 147 2023)