stigmata
substantiv
BØYNINGstigmataene 
bestemt form flertall
stigmataene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stigma:´ta]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
religion, kirkevesen
Kristi sårmerker
SITAT
-
stigmata er betegnelsen på sårene Kristus fikk etter naglene på korset og lansestikket i siden. Frans av Assisi skal ha vært den første som spontant fikk sår på de samme stedene(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 235 2012)
1.1
(periodisk) blødende sår (hos person som man tenker lever
et hellig liv), som svarer til Kristi sårmerker og som kan opptre
uten ytre påvirkning (men angivelig i forbindelse med mystisk erfaring)
SITATER
-
jf.når helligånden sine budskap sender som blomstrende stigmata, gis et gløtt av selve nådens kraft
-
stigmata ble det ypperste uttrykket for at Frans var en hellig mann – han hadde allerede levd et Kristus-likt liv i fattigdom og kjærlighet. Sårmerkene viste at han var utvalgt til å likne Kristus også i lidelsen(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 179 2012)
-
i 1918 slo Padre Pio seg ned i et fransiskanerkloster … Samme år fikk han stigmata(snl.no 22.1..12024)
2
overført
kjennetegn eller trekk som oppfattes som en definerende
skamplett
; (spor etter) brennemerkinger
; stigmaer
SITATER
-
[vi] bar alle proletarens stigmata, de merker som har vært bestemmende for mitt liv
-
mennesket bærer alle evolusjonens stigmata
-
[Melville] bærer sin tids stigmata, omenn i mindre grad enn de fleste
-
en skildring som bærer selvoplevelsens uutslettelige stigmata
-
drømmer som en kan mistenke for å være arvet erindring bærer ofte særlige stigmata, de kan oppleves som sjokk uten å være bundet til noe reelt
-
stigmata spres og blir derved lettere å bære. Det er lettere å være gal i et mylder av gale