Det Norske Akademis Ordbok

stempling

stempling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stemplingen, stemplinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stemplingen
ubestemt form flertall
stemplinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ste`mpliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til stemple, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å stemple(s)
EKSEMPLER
  • stempling av togbilletter
  • stempling av pass ved grensepassering
1.1 
merke etter stempel
; stempel
1.2 
overført
 det å karakterisere noe(n) (på en negativ måte)
SITATER
  • pietistenes stempling av homo ludens som falskspiller
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 284 1992)
  • stempling av mennesker kan starte tidlig. Allerede i barnehagen kan personalet eller nærmiljøet danne seg et bilde av hvordan et barn er, og så behandle det deretter
     (Anne Grønlie og Lise Granlund FOKUS Sosialkunnskap (2022) 391)
2 
foreldet
 sammensvergelse
; anslag
; komplott
SITATER
  • forræderske stemplinger med fiendens spioner!
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 128)
  • saa har vi til afvexling bedragerier mellem storfolk og oprørske stemplinger mellem mobben
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 117)