Det Norske Akademis Ordbok

steinalder

steinalder 
substantiv
VARIANTstenalder▵
ETYMOLOGI
sammensatt av stein og alder; betegnelsen først brukt i 1836 av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen (1788–1865)
BETYDNING OG BRUK
1 
kulturperiode (i Norge 4000–1800 f.Kr.) da stein ble alminnelig brukt til redskaper og våpen
 | jf. bronsealder og jernalder
EKSEMPLER
  • eldre steinalder
  • yngre steinalder
SITAT
1.1 
overført, muntlig
 håpløst gammeldagse tilstander
SITAT
  • behandlingen av slagpasientene har endret seg mye bare på 13 år. Forholdene i 1978 var rene steinalderen sammenliknet med i dag, sier de to legene
     (NTBtekst 30.11.1995)
1.2 
brukt spøkefullt som førsteledd i sammensetninger om noe som er håpløst gammeldags og utdatert
SITATER
  • dagens unge kjenner ikke en hverdag uten internettoppkobling, noe som utfordrer oss steinalderforeldre
     (Laagendalsposten 15.02.2014/2)
  • i fremtiden vil dagens fosterdiagnostikk fortone seg som steinalderteknologi
     (Dagens Næringsliv 10.04.2021/78–79)
  • jeg kan ikke svare fra under vann. Selv ikke med denne steinaldermobilen
     (Nora Dåsnes Ubesvart anrop 18 2021)
2 
spøkefullt
 periode hvor utnyttelsen av stein og utvinning av rikdommer i fjell blir vesentlige for økonomien
SITATER
  • i Norge forbereder man seg på den nye steinalderen
     (Dagens Næringsliv 21.01.1992/32)
  • etter oljealderen planlegger Norge for den nye steinalderen
     (Morgenblaldet 06.08.2010/16)