Det Norske Akademis Ordbok

bronsealder

bronsealder 
substantiv
ETYMOLOGI
betegnelsen tatt i bruk 1836 av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen (1788–1865)
BETYDNING OG BRUK
1 
religionshistorie, mytologi
 mytologisk tidsalder som sammen med gullalderen, sølvalderen og jernalderen utgjør menneskenes historie i den antikke forestillingsverden
 | jf. verdensalder
SITATER
  • han leste om gullalderen da jorden fløt av honning og mennesket holdt fred, om en sølvalder da det falt, og hvordan det falt lenger ned i bronsealderen, til en jernalder tynte det
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 39 1985)
  • i klassisk vestlig tankegang kalte vi [historiens stadier] gullalder, sølvalder, bronsealder og jernalder
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
2 
arkeologi
 (forhistorisk) kulturperiode mellom stein- og jernalderen, da bronse i stor utstrekning ble brukt i fremstillingen av redskaper, våpen og smykker (i Norden ca. 1500–500 f.Kr.)
SITATER
  • rakekniver forekommer i mannsgraver fra midten av eldre bronsealder og helt til bronsealderens slutt
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 1 55 1996)
  • av de daterte anleggene er ett fra yngre bronsealder
     (Bergljot Solberg Jernalderen i Norge 64 2000)