MODERAT BOKMÅLen; stavelsen, stavelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stavelsen
ubestemt form flertall
stavelser
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
talens minste rytmiske enhet (og minste enhet som kan
danne et ord), som består av en kjerne (vokal, diftong eller stavelsesbærende
konsonant) alene eller sammen med foregående og/eller etterfølgende
konsonant(er)
EKSEMPLER
-
«skole» har to stavelser
-
i «kommando» ligger trykket på annen stavelse
-
trykksterke, trykklette stavelser
SITATER
-
hans sætninger blev til ord, disse til stavelser
-
denne magasincharmøren som kaller seg Victor, med trykk på siste stavelse og åpen o
-
muntlig, spøkefullten skattet gjest i konfrimasjoner (pass på endeli å ta trøkke på de rektie stavelser)
-
si til han Fridtjof, gjentok hun med trykk på hver stavelse, – at han e blitt sett i dårlig selskap
-
mannen spytter ut en stavelse på fransk
UTTRYKK
2
stavelse betegnet og avgrenset
(med bindestrek e.l.) i skrift
EKSEMPEL
-
skrive «bryte» i to stavelser: bry-te
3
overført, mest i nektende uttrykk
(minste antydning til) ytring eller ord
| jf. tøddel
SITATER
-
Stensgård: «Er det da ikke sandt?» – Ringdal: «Ikke en stavelse.»
-
[ham hadde prokuratoren ikke] nedladt sig til at veksle en stavelse med