stave
verb
MODERAT BOKMÅLstavet, stavet, staving 
preteritum
stavet
perfektum partisipp
stavet
verbalsubstantiv
staving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`və]
ETYMOLOGI
avledet av stav
BETYDNING OG BRUK
1
gå (rolig, møysommelig) med stav
; stavre
SITATER
-
kallen maa stave hen i en seng
-
foden sakker, staver tungt og træt sig frem
-
hun var saa gammel og skrøbelig, at hun … maatte stave sig frem
-
hun stavede sig igjen op over dalen
2
ski
(bevege seg ved å) bruke skistavene for å komme fremover
| jf. pigge
SITAT
-
vi staver oss vestover til Kattuglebø(Aftenposten 1947/156/9/6)
3
sette staver (i trekar)
4
dialektalt
danne striper
EKSEMPEL
-
det staver under solen| sollyset danner striper i skylaget