tøddel
substantiv
UTTALE[tø´d:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk tuttel, jf. middelhøytysk tütel, tysk Tüttel 'punkt'; trolig beslektet med tøtte; i denne betydningen som gjengivelse av latin apex i Vulgata;
samme ord som middelhøytysk tüttel, tütel 'brystvorte', avledet av middelhøytysk tutte, tute i samme betydning; jf. tutt
BETYDNING OG BRUK
1
prikk eller liten strek, brukt i skrift eller trykk over
visse bokstavtegn for å gi dem en annen (modifisert) lydverdi
EKSEMPEL
-
sette tøddel (tødler) over o, u| så de blir ö, ü
SITATER
-
jeg underkaster hvert sving i bogstaverne, hver tøddel den ængsteligste kritik [for å finne ut hvem som har skrevet](Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 235 (1843) Jørgen Moe)
-
ondsinnede demokrater anbragte to tødler over o-en i navnet hans, så han kom til å hete Römmel
1.1
bibelspråk
lengdestrek over vokal
SITAT
-
før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen(Matt 5,18; 2011: prikk)
2
overført, mest i nektende uttrykk
minste del, grann (særlig av noe skrevet, noe skriftlig
fastsatt, rett, myndighet e.l.)
SITATER
-
kapellanen gav ikke afkald paa en tøddel af sine rettigheder
-
i huset skulde hun herefter ikke ha en tøddel å si mere
-
vi har ei lovlig regjering … ikke med en tøddel må vi gå imot den
-
[han] leste det samme nok en gang og trodde fremdeles ikke en tøddel
-
han har ikke veket en tøddel i forhold til deres fordringer på ham
-
jeg kunne hatt topplue og votter og ullsokker, og det hadde ikke hjulpet en tøddel(Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 265 2016)