Det Norske Akademis Ordbok

bokstavere

bokstavere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbokstaverte, bokstavert, bokstavering
preteritum
bokstaverte
perfektum partisipp
bokstavert
verbalsubstantiv
bokstavering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bokstave:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bokstav; etter tysk buchstabieren
BETYDNING OG BRUK
1 
lese, fremsi ord bokstavnavn for bokstavnavn
; stave
 | til forskjell fra lydere
SITATER
  • Per Imerslund – bokstaverte guardiaene – mistenkt for terroristisk virksomhet
     (Per Imerslund Videre i passgang 71 1944)
  • – si adressen din, Erik. Han bokstaverte den og fikk henne til å gjenta den
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
2 
komponere ord bokstav for bokstav
; stave
EKSEMPEL
  • ordet var galt bokstavert
SITAT
  • Inger selv hadde bokstaveret og skrevet [brevet]
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 117 1917)