Det Norske Akademis Ordbok

lydere

lydere 
verb
MODERAT BOKMÅLlyderte, lydert, lydering
preteritum
lyderte
perfektum partisipp
lydert
verbalsubstantiv
lydering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lyde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lyd etter mønster av bokstavere; jf. tysk lautieren
BETYDNING OG BRUK
lese et (ukjent) ord ved å sammentrekke lydene (og ikke bokstavnavnene) det er bygd opp av
 | til forskjell fra bokstavere
SITATER
  • lydere seg frem til ord i ABCboken
     (Aftenposten Aften 29.04.1985/9)
  • etter hvert som vi har lydert oss nøyaktig gjennom et ord noen ganger, vil vi huske ordet som en enhet, og vi vil lese ordet direkte uten å lydere oss gjennom det neste gang vi leser det
     (cappelendammundervisning.no 2011)