staur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stauren, staurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stauren
ubestemt form flertall
staurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stæur]
ETYMOLOGI
av norrønt staurr; jf. tilsvarende dansk form stør (brukt som daniserende form av norsk staur); i denne betydningen muligens etter mønster av sammensetninger som staurjage, staurslå; jf. også dialektal bruk av stuv som
første ledd i sammensetninger i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
1
stokk, stav av tynn trestamme tilspisset i den ene enden
(rotenden), til å ramme ned i jorden til støtte eller feste
; pel
SITATER
-
foreldetgyldent korn paa faders stør
-
«stav» [er ikke det samme for nordmannen] som «staur»
-
foreldetnogle stør korn
-
foreldet[kornet var] skåret og sat på stør
-
folk skar og satte kornet paa staur
-
postkassa stod på en staur og ventet på brev
UTTRYKK
bære staur
(etter en uttalelse i 1971 av statsminister Per Borten)
overført
lede en koalisjon eller annen gruppe hvor meningene spriker
-
ettertiden fører videre bildet av en regjering i splid og oppløsning, med en svak statsminister som fikk varig mén av å «bære staur»
1.1
lignende spiss stang av (massivt) jern
; jernstaur
; spett