Det Norske Akademis Ordbok

stange

stange 
verb
BØYNINGstanget, stanget, stanging
UTTALE[sta`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stanga; beslektet med stang og stinge
BETYDNING OG BRUK
1 
stikke (med stang, pinne e.l.)
SITAT
  • stange med korken i flasken
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 60 1901)
1.1 
støte, dunke (mot noe)
SITAT
  • [beksømskoene] stanged snuderne mod det bratte landgangsbræt
     (Hans Aanrud Fortællinger I 192 1923)
1.2 
om fartøy
 støte mot land
; gå på grunn
; støte
SITAT
  • skuten stanget med et
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 19 1906)
2 
støte, renne hodet eller hornene (mot noe)
SITATER
  • stang fra dig selv! er den eneste gjældende devise for literaturens oxer, de smaa og de store
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 258 (1844) Jørgen Moe)
  • [arrestanten satte] sig voldsomt til motverge, slog, sparket og stanget
     (Morgenbladet 1926/343/8/6)
  • jf.
     
    vi saa en hel del huller, som hvalros havde stanget op med hovedet
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 46 1903)
  • saubukken stanger i skigaren så det smeller
     (Fridtjof Nansen Friluftsliv (1940) 69)
  • bli stanget i hjel av en okse
     (Finn Carling Kan hende ved en bredd LBK 1999)
  • desperasjonen [grep] ham og han stanget hodet tre ganger mot den stengte dør
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • insektene i karmen våkner til liv, stanger mot ruten og summer forvirret
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • Litago … kunne stange hvis den ble irritert
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
  • å kjefte på min far var som å stange hodet i en vegg
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
     | var nytteløst
  • overført
     
    Nansen var dypt frustrert over at han syntes å stange mot en vegg av storpolitikk
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
UTTRYKK
stanges med
overført
 måle krefter med
; strides med
  • Stensgård skal en ikke stanges med
     (Henrik Ibsen De unges forbund 200 1874)
2.1 
resiprokt
 
stanges
 strides ved å støte hverandre med hode og horn
SITAT
  • [folk mente at kuene] stangedes om beitet med de underjordiske kjør
     (Jonas Lie Gaa paa! 9 1882)
2.2 
(ufrivillig) slå, støte (en kroppsdel) mot noe
; dunke
SITATER
  • [han] stanger hodet i en av de lave greinene
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • han [dyttet] til meg bakfra så jeg stanget hoften inn i oppvaskkummen
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • han satte seg halvveis opp …, det var så liten plass at han stanget hodet i plankene under overkøya
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • hodet hennes var så nær boken at papiret stanget i nesen hennes når hun bladde
     (Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)
3 
overført
 ikke komme videre
SITAT
  • jeg har brutt håndbak og verken vunnet eller tapt, … vi satt og stanget i en halvtime
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
4 
bevege seg sakte og støtvis
EKSEMPEL
  • mange stanger daglig i kø inn mot Oslo
SITAT
  • politibilen stanget seg gjennom Oslo sentrum, ulidelig sakte
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
     | jf. seg