Det Norske Akademis Ordbok

våg

Likt stavede oppslagsord
våg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vågen, våger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vågen
ubestemt form flertall
våger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vág (femininum), av germansk *wēgō- 'løfting; veiing, vekt'; jf. veie
BETYDNING OG BRUK
stokk til å heve, løfte noe med (idet man lar den ligge over et støttepunkt, som en vektstang)
 | jf. vågmat
SITATER
  • manden gik ned i skoven igjen og fik hugget et træ, som han gjorde en vaag (løftestang, vægtstang) af, og med den veiede han op stenhellen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 169)
  • sommesteds hang ti tolv mand paa en vaag og bændte og brøt
     (Ove Arthur Ansteinsson Sædejorden 92 1923)
mest dialektalt
 vekt, især stor skålvekt
om eldre forhold
 vektenhet for tyngre varer (f.eks. mel, fisk) tilsvarende ca. 18 kg, men varierende fra landsdel til landsdel
 | = 3 bismerpund eller 72 merker
SITATER