stadfesting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stadfestingen, stadfestinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stadfestingen
ubestemt form flertall
stadfestinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`dfestiŋ]
BETYDNING OG BRUK
det å stadfeste
; bekreftelse
; bekreftende uttalelse, erklæring e.l.
SITATER
-
det viktigste som skjedde var stadfestinga av det sosialistiske demokratiet(Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
-
skulle Louis nå båten, var det ikke tid til å vente på stadfesting fra England(Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)