Det Norske Akademis Ordbok

stad

stad 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; staden, stader, i denne betydningen steder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
staden
ubestemt form flertall
stader
ubestemt form flertall
steder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:d], i denne betydningen [sta:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
variantform av sted; i denne betydningen fra middelnedertysk stat; jf. også tysk Stadt
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt og i nynorsk
 | se sted
2 
litterært
 (stor) by
 | jf. også sammensetninger som bergstad, hovedstad, kjøpstad, residensstad og småstad, storstad, stadsfysikus
EKSEMPEL
  • Roma, den evige stad
SITATER
  • Oslo stad
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 42)
  • man lukker sig inde i de store stæder
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 144)
  • Ingebjørg og Kristin skuklde faa bli med [søster Potentia] ned i staden
     (Sigrid Undset Kransen 131 1920)
  • den halve stad var møtt op til denne forestilling!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 33 1923)
  • en kjent mann av staden
     (Dagbladet 1931/150/2/3)