stab
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; staben, staber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
staben
ubestemt form flertall
staber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:b]
ETYMOLOGI
fra tysk Stab 'stav', dernest med utgangspunkt
i kommandostav 'gruppe av offiserer'; samme ord som stav
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
personell under høyere
offiserer til assistanse ved kommandoføring og administrasjon
; administrativ eller planleggende militæravdeling
| jf. admiralstab, generalstab
SITAT
-
korporal Rogstad, klerk og arkivar ved staben i sjette divisjon
2
personale ved (større)
institusjon, bedrift e.l.
SITATER
-
denne idrettsgren [friidrett] har … gjennemgått en meget lovende utvikling i bredden, med en stab av meget dyktige folk som nok kan gjøre sig gjeldende i det fineste internasjonale selskap
-
en hel stab av høyt kvalifiserte personer
2.1
i større virksomhet
personale som utfører administrativt, planleggende og
koordinerende arbeid
SITAT
-
praksisen vil lærlingene få i Stab for HR/HMS, Stab for virksomhetsstyring og Stab for kommunikasjon(Politiforum 2020/nr. 12/9)
UTTRYKK
sette stab
opprette en gruppe som skal håndtere en krisesituasjon
| jf. krisestab
-
«Å sette stab», som senere ble rutine i dramatiske hendelser, var det ikke snakk om den gang(Fædrelandsvennen 07.11.2020/13)
-
lørdag ettermiddag var det flere voldshendelser, og politiet måtte sette stab og hasteinnkalle 60–70 ekstramannskaper(dagbladet.no 08.09.2023)