spytt
substantiv
BØYNINGen; spytten, spytter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spytten
ubestemt form flertall
spytter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spyt:]
ETYMOLOGI
trolig samme ord som spytt (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK