Det Norske Akademis Ordbok

sprute

Likt stavede oppslagsord
sprute 
verb
BØYNINGsprutet, sprutet, spruting
UTTALE[spru:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'skyte frem, spire', beslektet med spre og sprudle
BETYDNING OG BRUK
transitivt, ofte med underforstått objekt
 sende (især væske) i (kraftig) stråle
EKSEMPEL
  • pass på så du ikke spruter (brus) når du trekker opp flasken
SITAT
  • [han] fik [kaffen] i vrangen og spruded altsammen ud igjen
     (Amalie Skram Samlede Værker II 228)
1.1 
om gjenstand
 ved trykk, støt e.l. skvette væske utover
EKSEMPEL
  • pennen spruter blekk på papiret
SITAT
  • kvinnene sprutet vann på ham
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
1.2 
slynge ut (særlig gnister, glødende partikler)
 | jf. ildsprutende
EKSEMPEL
  • det glødende jernet sprutet gnister
SITATER
  • spil, så stenen spruder gnister
     (Henrik Ibsen Digte 177 1875)
  • plutselig ble mørket flerret av hvesende lyn. De fiolette skyene sprutet gnister
     (Tormod Haugen Øglene kommer LBK 1991)
1.3 
overført
 sende, slynge med kraft og i stor mengde
; spy
SITAT
intransitivt
2.1 
om væske
 bryte frem i kraftig(e) stråle(r)
EKSEMPLER
  • slå til noen så blodet spruter
  • skrive så blekket spruter
     | ivrig, intenst
SITATER
  • liv som døden trosser og lik kilder spruter op
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 100 1925)
  • med formelt subjekt
     
    det sprutet flere ganger av ham. Og der lå jeg, våt og utilfreds
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 25 1966)
     | om sæd
  • det var bare å åpne ei kran [på drikkefontenen], så sprutet vannet ut
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
2.1.1 
skvette
EKSEMPEL
  • sølen sprutet om hestebenene
2.2 
fare med kraft (som) i dråper eller skvett
SITATER
  • [regnet] sprutet i gatene
     (Nationen 1933/237/2/6)
  • se kuglen sprude i marken
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 68 1876)
2.2.1 
fyke, fare i smådeler til alle sider
SITATER
  • vi løb, saa singelen sprutede
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 152 1903)
  • den haarde sneen sprutet og sprat fra hestehovene
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 99 1930)
  • råtne likrester som lå i skyttergravene og sprutet opp hver gang det kom en ny kanonade
     (Gerd Brantenberg Landssvikersken 233 2003)
2.2.2 
især om gnister, glødende partikler
 spre seg, fare ut med knitring, knall
 | jf. frese
SITAT
2.3 
overført
; om person
 kraftig og plutselig briste ut (i latter)
SITATER
  • [hun] spruter i latter
     (Gabriel Scott Kilden 102 1918)
  • hun spruter ut i knis
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 198 1910)
  • jeg kan endelig sprute ut i befriende latter
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
2.3.1 
om latter eller om ytring, ord
 voldsomt og plutselig komme til utbrudd
; voldsomt, eksplosivt bryte frem
EKSEMPEL
  • en sprutende latter
SITAT
  • de har stjaalet! lo hun hask, og ordene sprutet av hende
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 54 1915)
2.4 
overført
 i fremstøtte, hissige ord vise, gi uttrykk for undertrykt, innett forbitrelse
 | jf. frese
EKSEMPLER
  • sprute av sinne
  • med formelt subjekt
     
    han var så sint at det sprutet (gnister) av ham
SITAT
2.5 
muntlig, overført
 vise futt, fart, kraft
 | jf. sprut
EKSEMPEL
  • en motor, en låt som det spruter av