sprute - Det Norske Akademis ordbok

sprute

verb

MODERAT BOKMÅLsprutet, sprutet, spruting

preteritum

sprutet

perfektum partisipp

sprutet

verbalsubstantiv

spruting

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[spru:`tə]

ETYMOLOGI

grunnbetydning 'skyte frem, spire', beslektet med spre og sprudle

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

transitivt, ofte med underforstått objekt

sende (især væske) i (kraftig) stråle

; sprøyte

1.1

om gjenstand

ved trykk, støt e.l. skvette væske utover

1.2

slynge ut (særlig gnister, glødende partikler)

1.3

overført

sende, slynge med kraft og i stor mengde

; spy

intransitivt

2.1

om væske

bryte frem i kraftig(e) stråle(r)

2.1.1

skvette

2.2

fare med kraft (som) i dråper eller skvett

2.2.1

fyke, fare i smådeler til alle sider

2.2.2

især om gnister, glødende partikler

spre seg, fare ut med knitring, knall

2.3

overført

; om person

kraftig og plutselig briste ut (i latter)

2.3.1

om latter eller om ytring, ord

voldsomt og plutselig komme til utbrudd

; voldsomt, eksplosivt bryte frem

2.4

overført

i fremstøtte, hissige ord vise, gi uttrykk for undertrykt, innett forbitrelse

2.5

muntlig, overført

vise futt, fart, kraft

transitivt, ofte med underforstått objekt

sende (især væske) i (kraftig) stråle

; sprøyte

EKSEMPEL

pass på så du ikke spruter (brus) når du trekker opp flasken

SITAT

[han] fik [kaffen] i vrangen og spruded altsammen ud igjen

(Amalie Skram Samlede Værker II 228)

1.1

om gjenstand

ved trykk, støt e.l. skvette væske utover

EKSEMPEL

pennen spruter blekk på papiret

SITAT

kvinnene sprutet vann på ham

(Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)

1.2

slynge ut (særlig gnister, glødende partikler)

| jf. ildsprutende

EKSEMPEL

det glødende jernet sprutet gnister

SITATER

spil, så stenen spruder gnister

(Henrik Ibsen Digte 177 1875)
plutselig ble mørket flerret av hvesende lyn. De fiolette skyene sprutet gnister

(Tormod Haugen Øglene kommer LBK 1991)

1.3

overført

sende, slynge med kraft og i stor mengde

; spy

SITAT

[hærskipene] spruted pile ind fra sjøn

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 187)

intransitivt

2.1

om væske

bryte frem i kraftig(e) stråle(r)

EKSEMPLER

slå til noen så blodet spruter
skrive så blekket spruter

| ivrig, intenst

SITATER

liv som døden trosser og lik kilder spruter op

(Herman Wildenvey Fiken av Tistler 100 1925)
med formelt subjekt

det sprutet flere ganger av ham. Og der lå jeg, våt og utilfreds

(Jens Bjørneboe Uten en tråd 25 1966)

| om sæd
det var bare å åpne ei kran [på drikkefontenen], så sprutet vannet ut

(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)

2.1.1

skvette

EKSEMPEL

sølen sprutet om hestebenene

2.2

fare med kraft (som) i dråper eller skvett

SITATER

[regnet] sprutet i gatene

(Nationen 1933/237/2/6)
se kuglen sprude i marken

(Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 68 1876)

2.2.1

fyke, fare i smådeler til alle sider

SITATER

vi løb, saa singelen sprutede

(Otto Sverdrup Nyt Land I 152 1903)
den haarde sneen sprutet og sprat fra hestehovene

(Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 99 1930)
råtne likrester som lå i skyttergravene og sprutet opp hver gang det kom en ny kanonade

(Gerd Brantenberg Landssvikersken 233 2003)

2.2.2

især om gnister, glødende partikler

spre seg, fare ut med knitring, knall

| jf. frese

SITAT

flammen sprutet og spraket

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 267)

2.3

overført

; om person

kraftig og plutselig briste ut (i latter)

SITATER

[hun] spruter i latter

(Gabriel Scott Kilden 102 1918)
hun spruter ut i knis

(Hans E. Kinck Den sidste gjest 198 1910)
jeg kan endelig sprute ut i befriende latter

(Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)