Det Norske Akademis Ordbok

stritte

stritte 
verb
MODERAT BOKMÅLstrittet, strittet, stritting
preteritum
strittet
perfektum partisipp
strittet
verbalsubstantiv
stritting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til strete
BETYDNING OG BRUK
stå stivt ut eller opp
SITATER
  • [furuen] strittede med sine pigge til alle sider
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 177)
  • strittende ris
     (Bernt Lie Mot Overmagt 213 1907)
  • jf.
     
    [kornet] stritter ut fra hans haand i bue
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 228 1917)
     | står ut (i stråle) under såing
  • under [skinnluen] strittet langt [grått hår frem]
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 16 1930)
  • det grå overskjegget strittet barskt
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 71 1931)
  • han gnir søvnen ut av øynene og ser helt forvirret ut, håret stritter til alle kanter
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
UTTRYKK
stritte imot
1 
gjøre motstand (mot bevegelse) ved å gjøre seg stiv
  • [geita] maatte med, men den la hodet bakover og strittet imot
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 59 1917)
  • hun kjenner en hånd ved hver albue, hun stritter imot, men de sleper henne med seg
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
2 
motsette seg, ikke ville være med på forslag, plan e.l.
  • hun strittede imod og vilde ikke slaa ind paa spøgen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 15 1884)
  • [den gamle] tonedikter strittet lenge energisk imot å la sig hylle
     (Nationen 1939/279/5/5)
3 
kjempe mot (lyst, tilbøyelighet)