ostentativ
adjektiv
MODERAT BOKMÅLostentativt 
nøytrum
ostentativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[oste´ntativ], [åste´ntativ]
ETYMOLOGI
fra tysk ostentativ, avledet av latin ostentare (perfektum partisipp ostentatus) 'pralende stille til skue'
BETYDNING OG BRUK
litterært, om handling, opptreden
som er beregnet på å virke iøynefallende, vekke oppsikt
; utfordrende
| jf. demonstrativ
SITATER
-
hans mangfoldige ostentative vindmagerier som student(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 12)
-
[Robert] Schumann har aldrig ostentativt påkaldt noen venneflok
-
denne fine verden falder i to grupper, de alvorlige, som er sure og gjerrige, de flotte, som er prætentiøse og ostentative(Samtiden 1891/397)
-
Knut Gribb forundrede sig over den andens ostentative arrogance, men han forblev taus(Lys og Skygge 1908/nr. 8/17 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «I sidste Øieblik»
-
hvis man arrangerer [blomstene] ostentativt, blir der ikke mere igjen av dem end blomsterhandlerens foraktelige kunst(A-magasinet 29.09.1927/8)
-
hun sa det ikke ostentativt og triumferende
-
de [måtte] absolutt så ostentativt trekke frem fra lommeboken fotografiet av kjæresten som var særdeles smukk