Det Norske Akademis Ordbok

spikende

spikende 
adverb
UTTALE[spi:`k(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spike 'splintre' eller spik 'splint', etter mønster av rivende, ruskende o.l.; jf. splitter, splinter
BETYDNING OG BRUK
muntlig, til forsterkning av adjektiv som beskriver galskap
 fullstendig
; splitter
; spik
; spika
EKSEMPEL
  • jeg tror du er spikende gal!
SITATER
  • var hun blet spikende gal
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 19 1892)
  • adjektivisert, elliptisk
     
    jeg trur du er spikende, sa han dirrende
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)