spike
verb
MODERAT BOKMÅLspikte, spikt, spiking 
preteritum
spikte
perfektum partisipp
spikt
verbalsubstantiv
spiking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi:`kə]
ETYMOLOGI
avledet av spik
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
dele opp (tre, ved) i fliser, splinter
2
dialektalt
splintre
; knuse
SITATER
-
spike min salig mands regnehat
-
krusefat spiktes
-
spikte tassiner| jf. tassin
3
dialektalt, om smerte e.l., især med
formelt subjekt
jage (gjennom kropp, kroppsdel)
EKSEMPEL
-
kulden fikk det til å spike opp gjennom armene hennes