Det Norske Akademis Ordbok

spike

spike 
verb
BØYNINGspikte, spikt, spiking
UTTALE[spi:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spik
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 dele opp (tre, ved) i fliser, splinter
dialektalt
 splintre
; knuse
SITATER
dialektalt, om smerte e.l., især med formelt subjekt
 jage (gjennom kropp, kroppsdel)
EKSEMPEL
  • kulden fikk det til å spike opp gjennom armene hennes