Det Norske Akademis Ordbok

ruskende

ruskende 
adverb
UTTALE[ru`sk(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av ruske
BETYDNING OG BRUK
muntlig, forsterkende
 aldeles
 | jf. rusk (adjektiv)
SITATER
  • hun derre Inger til byfogden som var saa ruskende vilter
     (Nora Thorstensen Vimsen 38 1916)
  • tante Sophie Kierulf … er noget ruskendes i denne tid
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 99)
  • det er vanskelig å tenke seg at denne mannen noensinne har vært rav, ruskende glad, men han fortalte det selv, med slepende vemod i stemmen
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
UTTRYKK
(riv) ruskende gal(t)
aldeles, fullstendig gal(t)
  • er du riv ruskende gal?
  • var da den gamle kallen blitt reint ruskende gal
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 216)
  • Tom var ikke født i går. Han hadde for lengst forstått at noe var riv, ruskende galt
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • folk skjønner at noe er riv ruskende gærent
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)