FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra nedertysk eller tysk splitter-, til middelnedertysk splittere, tysk Splitter 'splint, flis'; jf. splinter og sammensetninger
som splitternaken, splitterny, splittergal
BETYDNING OG BRUK
1
forsterkende
fullstendig
; aldeles
; splinter
SITATER
-
splitter ny
-
splitter pine gal(Dagbladet 1938/150/15/1)
-
hun var splitter(Dagbladet 1939/280/11/6)| helt naken
-
en splitter nyoppført bygning(Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
-
hver morgen badet [hun] splitter naken i et skogtjern(Aftenposten 28.04.2002/Kultur/11)
2
adjektivisk, sjelden
ren og skjær
; lutter
SITAT
-
[operetten er fylt av] liv og splitter lyst(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1934/87/6/1)