Det Norske Akademis Ordbok

snøfting

snøfting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snøftingen, snøftinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snøftingen
ubestemt form flertall
snøftinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snø`ftiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til snøfte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å snøfte
; snøft
; prust
SITAT
  • [lille Carsten sov] med smaa snøftninger i sin lillebitte næse
     (Alexander L. Kielland Fortuna 163 1884)
2 
det å snøfte
; snøft
; snufsing
SITATER
  • hun [begynte] at snakke, med snøfting og hulking, stakkars krybet
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 84 1923)
  • en sukking og snøftning over al maate
     (Gabriel Scott Kilden 177 1918)