fnyse - Det Norske Akademis ordbok

fnyse

verb

BØYNINGfnøs eller fnyste, fnyst, fnysing

UTTALE[fny:`sə]

ETYMOLOGI

av norrønt fnýsa

BETYDNING OG BRUK

støte luft ut gjennom nesen (særlig av forakt, raseri eller som demonstrativ avvisning)

EKSEMPLER

SITATER

vred blev Freya, og fnyste hun

(G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 82 1899)
traveren puster og fnyser og ser snart saa hvid ud som sneen omkring

(H. Schulze Fra Lofoten og Solør 91 1865)
hun [vendte] sig pludselig om og fnøs som en kat imod dem

(Amalie Skram Samlede Værker II 76)
han skar tænder og fnøs af raseri

(Amalie Skram Samlede Værker II 46)
overført

flag, hvor er du nu at se? Hvor er nu de farver tre, – de, der slog og fnøs fra stangen

(Henrik Ibsen Brand (1885) 255)
smeden fnøs og stødte gjennom næsen

(Thomas Krag Ada Wilde 236 1896)
da han ikke fik noget svar blaaste han av foragt, ja fnyste gjennem næsen av haan og ærkeforagt

(Knut Hamsun Segelfoss By II 130 1915)
jeg tenkte på det absurde forhøret jeg har vært igjennom. Jeg fnyste og helte i meg mer ripsvin

(Odd Klippenvåg Et virkelig liv 54 1991)
[de] ville vel fnyst, om de hadde sett ham … dra ut i skogen for å finne holt og lunder med løvtrær og hente ekstra god moldjord der

(Atle Næss Østre linje LBK 1994)
Vilde fnyste hånlig da han forsøkte å forklare meg hva slags subtil undersjanger av elektronika han interesserer seg for

(Atle Næss Roten av minus en 36 2006)
om Sigurd aldri så mye fnyste av det som ble sagt fra London … så tenkte jeg mitt

(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her 108 2007)
vi fnyser av folk som ukritisk slutter seg til krenkede hylekor

(Tina Åmodt Den andre moren 246 2023)

si på avvisende, hånlig eller foraktfull måte

; si i raseri

SITATER

men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler

(Apg 9,1; 2011: raste mot)
«Ave Maria», fnyste Fransiska … «Jeg taaler ikke at høre denslags musik bli mishandlet slik»

(Sigrid Undset Jenny 81 1911)