Det Norske Akademis Ordbok

gjerrig

gjerrig 
adjektiv
Informasjon
nøytrum
gjerrig
UTTALE[jæ`r:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med begjære, gjerne og gir (maskulinum); jf. dansk gerrig, svensk girig, tysk gierig; se også gjerr og suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller dialektalt
 begjærlig, grisk, grådig (etter noe)
 | jf. blodgjerrig, hevngjerrig, rovgjerrig
2 
overdrevent sparsommelig
; påholden (særlig med tanke på penger)
EKSEMPEL
  • han var så gjerrig at han unte ikke seg selv maten
SITATER
  • jeg fører en retstrætte med et ondt og gærrigt menneske
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 301 1873)
  • [Kristensen] brummede og var gjerrig, naar hun vilde have en ny kjole eller noget til huset
     (Jonas Lie Rutland 254 1880)
  • han var for gjerrig til å kjøpe seg en ordentlig kikkert
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
  • jeg er glad jeg ikke er gift med en mann som er gjerrig, i hvert fall!
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
2.1 
i videre bruk
 påholden
; forsiktig
SITATER
  • Uruguay spilte «gjerrig» fotball: efter 27 pasninger til nærmeste spiller hendte det at ballen var ved utgangspunktet
     (Aftenposten 1972/268/8/7)
  • kriminalromanene … krever en klar – og gjerrig – disposisjon av stoffet
     (Dagbladet 1975/297/16/5)
  • en gjerrig lysning over takene ga tegn om at det ville bli en dag av denne natten også
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)

Er du fornøyd med NAOB?

Bli med og bidra!