snåle
verb
MODERAT BOKMÅLsnålte, snålt, snåling 
preteritum
snålte
perfektum partisipp
snålt
verbalsubstantiv
snåling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snå:`lə]
ETYMOLOGI
trolig til dialektalt og svensk snål 'grådig'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
snike, lure (til seg)
SITAT
-
hun var viss paa, manden ofte snålte sig til penger