snake
verb
MODERAT BOKMÅLsnaket, snaket, snaking 
preteritum
snaket
perfektum partisipp
snaket
verbalsubstantiv
snaking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sna:`kə]
ETYMOLOGI
av norrønt snaka
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt, især om dyr
snike, snuse rundt og lete (etter mat)
SITATER
-
snager og sturer, til sø kommen, ørn ved eldgamle hav
-
den her snagende røisekatten
UTTRYKK
snake etter
snike, snoke etter
-
det er juledrammen, du snager efter, dit slikvorne rævetryne
snake til seg
| snake seg til
lure til seg
; snike seg til
-
de hadde spekulert paa at snake [eiendommen] til sig for billig kjøp
2
især om dyr
naske
; småstjele
EKSEMPEL
-
reven hadde snaket en høne