snok
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snoken, snoker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snoken
ubestemt form flertall
snoker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sno:k]
ETYMOLOGI
muligens dansk form snog, av gammeldansk snōg, eller svensk form snok, av gammelsvensk snōker; men jf. islandsk snókur 'slange,
orm' og norrønt snákr 'orm', begge variantformer
BETYDNING OG BRUK
2
zoologi
SITATER
-
[storken] vipper en lang snog i nebbet
-
ei fortrollet børse kunne bli god igjen hvis eieren tvang en levende snok eller hoggorm ned i løpet med hodet først og skjøt den ut med løskrutt mot en vegg eller kirkemur
-
jeg har fanget en snok og tatt den med meg ut, vi kappsvømmer innover og holder samme farten