Det Norske Akademis Ordbok

snirkel

snirkel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snirkelen, snirkler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snirkelen
ubestemt form flertall
snirkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni´rk(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre tysk Schnirkel, tilsvarer tysk Schnörkel; se snørkel; trolig av tysk dialekt schnögel, til Schnecke 'snegl', med påvirkning fra sirkel
BETYDNING OG BRUK
1 
kretsformet bevegelse
; ring
; sving
; bue
SITATER
1.1 
sving, krøll (ofte som forsiring, ornament e.l.)
; krusedull
SITATER
  • rokokkotidens … snirkler og mythologiske zirater
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 246)
  • [Ulysses er] så tilbøielig til krokveier at han endog taler i snirkler og krokete vendinger
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 52 1939)
  • fargene er … lagt i snirkler og krummelurer
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 394 1996)
     | jf. krummelur
  • [han] fulgte snirklene i skriften på gravsteinen med pekefingeren
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 71 2016)
  • jf.
     
    hun så sig i ånden som dronning i verdens fineste «snirkler»
     (Vilhelm Dybwad Skyldig eller ikke skyldig? 133 1934)
     | spøkefull omdannelse av sirkel
2 
musikk, muntlig, i sang
 tremulant
; krusedull