snørkel
substantiv
BØYNINGen; snørkelen, snørkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snørkelen
ubestemt form flertall
snørkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snø´rk(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITAT
-
store, sorte bogstaver hvis hvereneste sving og snørkel hun kjendte saa vel(Amalie Skram Samlede Værker II 249)